Telefon: +47 55 34 52 50

LENKER

ALLMENN FYSIOTERAPI

Fagbladet "Fysioterapeuten"

NFF's nettside: Brosjyrer, øvelser

PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI

Brosjyre psykomotorisk fysioterapi, klikk her

Om psykomotorisk fysioterapi, Store norske Leksikon, NHI.NO

Psykomotorisk fysioterapi, informasjonsfilm

Slik bruker du pusten for å takle stress, podcast

Psykomotoriske øvelser, treningsvideoer

 

 

AKTUELT

Hver bevegelse teller.

Les mer

Fibromyalgi: Nye kriterier gjør at mange flere menn får diagnosen

Les mer

Kondiskalkulator kan si mye om helsa di

Les mer

Forebyggende treningsprogrammer

Les mer

Fagnytt:

PAI (personlig aktivitets-intelligens) er det eneste tallet du trenger å vite om for å oppnå god helse, ifølge Ulrik Wisløff ved NTNU. Du kan måle PAI nesten uansett hva slags klokke man har. Så lenge den måler puls. Foto: Anders Revdal

PAI – treningen som gjør deg «yngre»

Forskning fra NTNU integreres nå i millioner av smartklokker over hele verden. Du får ett enkelt treningsmål, og klokka forteller deg om du når målet. Det kan være nøkkelen til å holde deg frisk. Les mer

 

Myter om fettforbrenning, intensitet, vekt og melkesyre.
Hvordan bør du egentlig trene for å få best mulig hjerte? Dette er rådene fra professor Ulrik Wisløff.
· Silje Dyregrov BT 26.01.21
Skyene henger tungt nedover fjellsiden og sender små regndråper i bakken. Det knaser i grusen når joggeskoene til Niklas Richter (26) og Lea Schomacher (24) treffer Fjellveien i Bergen.
– Vi prøver å bli vant til alle bakkene her, sier Schomacher. De er utvekslingsstudenter fra Tyskland og har akkurat flyttet til byen. Begge liker å løpe og er opptatt av å få opp pulsen når de trener. Richter trener i tillegg squash og fotball.
– Jeg liker at treningen er intensiv, og så liker jeg kombinasjonen av å løpe, spille squash og å spille fotball, sier Richter. Niklas Richter og Lea Schomacher studerer økonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH) og skal bo i Bergen til juni.
Intensiv trening
Å trene med en viss intensitet er smart, ifølge Ulrik Wisløff. Han er professor ved NTNU i Trondheim og har forsket mye på hvilken trening som er best for hjertet.
Nå er han aktuell med boken «Superkondis. 14 uker til ditt livs toppform». Der knuser han flere myter om trening.Her gir Wisløff en oversikt over de mest vanlige mytene:
1. Rolige turer gir stor helsegevinst
Mange tror at det å rusle på tur gir veldig stor helsegevinst. Det stemmer ikke. Å gå en rolig tur ser nemlig ikke ut til å gi god gevinst på hjerte- og karhelse, og dette er det flest dør av i Norge. All aktivitet er bra, også turer, men det er utrolig viktig å få opp pusten og pulsen av og til. Dessuten er dårlig tid nordmenns hovedgrunn til at de ikke trener. Har du liten tid til å trene, så bør du ta i litt den lille tiden du har.

Så hva er å ta litt i? Du bør trene med en sånn intensitet at du er så godt andpusten at du ikke klarer å føre en samtale. På en pulsklokke tilsvarer det 80–85 prosent av makspuls. Dette bør du gjøre i minst 40 minutter per uke. Vil du ha større effekt på helsen, kan du trene mer. Hva du gjør av fysisk aktivitet spiller ikke så stor rolle. Skal du oppnå samme effekt på hjertet med moderat intensitet, må du trene vesentlig mer enn 150 minutter. Hvis du synes det er vanskelig å vite hvor mye og hvor intensivt du bør trene for å oppnå optimal helsegevinst, har Wisløff og NTNU utviklet en metode som heter PAI (personlig aktivitets-intelligens). Du trenger en pulsklokke for å bruke den. Den må kobles opp mot gratisappen PAI Health. Når du har trent så mye at du oppnår 100 PAI, har du fått optimal helsegevinst den uken.
2. Du forbrenner mer fett med lav intensitet
Nei, du forbrenner ikke mer fett når du trener med lav intensitet. Det stemmer at hoveddelen av den totale energien du forbrenner med lav intensitet kommer fra nedbryting av fett, mens bare 20 prosent av energien kommer fra fett ved høy intensitet. Men det er antall gram fett du forbrenner under trening som teller, ikke
hvor mange prosent av energien som er forbrent fra fett. Derfor er høyintensitetstrening mer effektivt om målet er å gå ned i vekt. Da er energiforbruket mye større enn ved roligere trening. Jo høyere oksygenopptak, desto bedre evne til å forbrenne fett. Nei, du har ikke melkesyre dagen etter en hard økt. Det du kjenner da er noe helt annet.
3. Stivhet dagen etter en hard økt skyldes melkesyre
Dette er helt feil. Du kan få melkesyre under og rett etter en økt, men den er borte tyve minutter etter økten. Det du føler er ødelagte mikrostrukturer i musklene. Det kan være litt vondt, men det fine med det er at kroppen da vil komme tilbake med sterkere motor. Husk at kroppen trenger restitusjon etter harde økter.
4. Du forbrenner mer etter styrketrening enn etter kondisjonstrening
Nei, dette stemmer ikke nødvendigvis. Den høyeste etterforbrenningen har du etter trening med høy intensitet. Kjører du for eksempel høyintensiv intervalltrening, vil du forbrenne mer enn når du trener styrke. Men kjører du moderat eller lav intensitet på kondisjonstreningen, så kan nok hard styrketrening gi høyere etterforbrenning.

5. Muskler veier mer enn fett
Du har kanskje hørt at muskler veier mer enn fett? Det er ikke riktig. En kilo av en ting veier like mye som en kilo av noe annet. Derimot er det sånn at når du blir mer aktiv, så fjerner du fett. Men du øker også muskelmassen din over tid og dette kan gjøre at vektnedgangen ikke er så stor som du håpet på. Fordi en kilo fett tar mer
plass enn en kilo muskler, vil du kunne bli slankere, men veie like mye. Det vil du kunne fange opp ved å måle midjeomkretsen din. Videre er det sånn at mer muskelmasse betyr høyere forbrenning, selv når du er i hvile. Derfor er det nødvendigvis ikke negativt at du ikke går ned i vekt på kort tid. Husk gradvis endring for varig endring er målet.
Mona Kjeldsberg mener det er svært viktig å sette av tid til fysisk aktivitet. – Helsegevinsten ved å være fysisk aktiv i to og en halv time av ukens 168 timer, er stor. Selv om effekten ikke nødvendigvis er direkte målbar, sier Kjeldsberg.
Rolige turer gir andre helsegevinster
Mona Kjeldsberg er spesialist i allmennmedisin og idrettslege ved Norsk idrettsmedisinsk institutt (NIMI). Hun støtter Wisløff i mytene han knuser. Men hun vil gjerne påpeke et par ting:
– Wisløffs forskningsmiljø har fokus på hvilke effekter trening har på hjerte og kretsløp. Selv om det å gå en rolig tur ikke har vesentlig effekt på hjerte-karsystemet og dødelighet, kan det å gå rolige turer gi en rekke andre helsegevinster, sier Kjeldsberg. Hun trekker frem at fysisk aktivitet, uavhengig av intensitetsnivå, kan
bidra til bedre søvn, bedre hukommelse, læring og konsentrasjon, økt koordinasjon og balanse, økt velvære og trivsel i hverdagen, økt mestring, bedret fordøyelse og lindring av psykiske plager. I tillegg er ofte fysisk aktivitet forbundet med sosialt samvær og frisk luft.
– Innfallsporten til å komme i gang med fysisk aktivitet kan bli for trang dersom vi bare vektlegger moderat til hard trening. Litt fysisk aktivitet er alltid bedre enn ingen aktivitet, uansett, sier hun.
Et supplement
Hun er enig med Wisløff i at man forbrenner mindre fett med lav intensitet
enn ved høy intensitet.

– Men samtidig vil gjerne en aktivitet med lav intensitet vare mye lengre i tid. Hvorvidt man går ned i vekt ved økt fysisk aktivitet vil derfor avhenge både av tiden brukt og intensiteten på treningen man utfører, sammen med andre faktorer, sier Kjeldsberg og legger til:

– Dersom målet med treningen er å gå ned i vekt, bør imidlertid trening først og fremst ses på som et supplement til kostendringer, som vil gi en mye større effekt på vekt.

Lisbeth Larsen gikk stort sett tur og syklet tidligere. Først i fjor begynte hun å jogge.

Begynte å jogge

I Fjellveien i Bergen er Lisbeth Larsen på en 40 minutter lang joggetur. Det hadde hun aldri klart for ett år siden.

– Da kunne jeg ikke løpe 100 meter engang før jeg måtte stoppe og gå. Da tenkte jeg at jogging ikke var noe for meg, sier 48-åringen.

I koronatiden ville hun gi det et nytt forsøk. Hun begynte å jogge korte strekninger. Etter hvert klarte hun å løpe lengre og lengre.

Hun har tro på at det er bra for helsen å få opp pulsen litt.

– Jeg har ambisjon om å løpe 40 minutter to ganger i uken, sier Larsen.

© 2020 Løvstakken Fysikalske Institutt